Visste du at flott vin bør nytes i riktige glass?
La ikke duft av støv og skap forringe vingleden.
Skrevet av Sebastian Bredal MW
Glasset er, i tillegg til å være en praktisk innretning for å få i seg nødvendig føde i væskeform, en smart innretning som formidler vinmakerens idé om hvordan vinen han eller hun lager, er ment å oppleves. Selv om det kanskje ikke alltid lykkes, så er det likevel det beste verktøyet vi har. Og vi må i det minste sørge for at glasset fungerer så best som overhodet mulig.
Uansett hva slags glass du vanligvis bruker, så er bud nummer én; at det ikke bærer med seg uønskede odører fra skap, såpemidler, oppvaskmaskin eller oppvaskhåndkle. Eller os fra en slokket fyrstikk eller fra et utblåst stearinlys for den saks skyld. Enkelte ganger rekker det å rett og slett blåse et par kraftige pust med munnen ned i glasset. Høres rart ut, men funker altså av og til. Men som regel må man ta det en liten runde under springen og gi det en omgang med poleringskluten.
Vask glasset med litt vin!
Personlig, og jeg vet mange foretrekker samme lure teknikk, foretrekker jeg å helle en centiliter eller to av vinen i glasset, snurre litt på det og helle det ut eller også over i glasset til gjestene slik at alle glassene som skal brukes blir «vasket» med litt vin før man skjenker i korrekt mengde. Litt råflott, kan man kanskje si, men jeg mener nå det er enda mer bortkastet og drikke det som skal være en flott vin fra et glass som lukter støv og skap.
For å overbevise dine skeptiske vinvenner, kan du jo forberede følgende øvelse til de: Ta fram to glass fra skapet hjemme – eller enda bedre – på hytta der glassene brukes litt mer sjeldent. Preparer deretter ett glass etter alle kunstens regler; skyll i varmt vann og poler forsiktig med en ren og luktfri mikrofiberklut, rens med en skvett vin og sett dette ved siden av glass nummer to som er tatt rett ut av skapet. Skjenk i vin, og lukt på begge glassene. Idet de opplever årets hakeslepp, forstår de kanskje hvorfor de mange ganger har opplevd at samme vin kan smake forskjellig fra gang til gang – det er jo glassene som ikke har prestert på samme nivå!
Formen på glasset har vesentlig betydning
Selv om glasset ditt er perfekt polert og uten unoter på duft (altså det tomme glasset), så kan det likevel hende det ikke utfører jobben som tiltenkt. Vi kan tenke oss ytterpunktene «form som et sugerør» og «form som en vase». Ingen av delene duger til å nyte vin av – førstnevnte er for smal, sistnevnte altfor vid. Så det er da altså en mellomting som gjelder.
Historisk så hadde drikkebegerne den primære hensikt å forenkle oppgaven med å ta til seg drikke. Noen varianter hadde selvsagt noen estetiske elementer over seg også. Men det var nok ikke før langt ut i moderne tid at man tok seg bryet med å finne ut nøyaktig hvilken klokkeform og tykkelse på glasset som best kunne gjenspeile en vins identitet, opphav og detaljerte aromaer. I dag finnes det en rekke glass på markedet, og man kan fylle skapene sine med 12 glass av hver for hver eneste drue og stil, om man ønsker det. Det er absolutt interessant å teste hvordan samme vin oppfører seg i ulike typer glass – for det er helt klart forskjeller. Men vel så interessant, er det jo å bli kjent med hvordan ulike viner oppfører seg i samme glass! Slik blir man en bedre vinkjenner, fordi da er betingelsene omkring vinvurderingen mest mulig likt.
Tynnere glass får fram detaljene
Selv opplever jeg likevel at noe av den viktigste egenskapen ved glasset, er tykkelsen og vekten. Dess tynnere glasset er, dess mer fremtrer vinen slik den er ment å være. Man kommer nærmere både vin og vinmaker. Tynt og florlett glass betyr også at det er vinen som endrer glassets temperatur og ikke omvendt. Litt trauste gammelmodige, tykke glass fra et varmt skap hever en ellers frisk, temperert vin opp altfor mange grader i temperatur og nyanser i aromabildet og friskheten dempes.
Glassets form er i seg selv også et personlig anliggende. Noen foretrekker faktisk glassdesign som kanskje ikke bidrar nevneverdig til å fremheve vinens kvaliteter. Dette kan være glass man har et personlig forhold til, det kan være arvestykker eller souvenirer. Og slikt skal man ikke kimse av. Design er viktig!
Dilemma
Vesentlig er det også slik at glasset skal oppleves balansert i hånden, både når det er skjenket i korrekt mengde og når det er nesten tomt. Er klokken for stor, eller stetten for lang, så kan det fort bli litt ubalansert.
Mye å ta hensyn til altså, om livet skal være perfekt. Du kan jo fundere litt på følgende dilemma: La oss si du ble stilt overfor en unik mulighet å drikke en perfekt flaske Cheval Blanc 1947 – fra et lite plastkrus med sugerør eller du kunne velge å bli servert en alminnelig 200-kroners vin fra et helt perfekt vinglass – hva ville du valgt?